nr. 2, 2025: Opprørarane
Ein av dei fyrste tinga Donald Trump gjorde som president var å sleppa fri personar som sona dommar etter kongresstorminga 6. januar 2021. Lat oss sjå nærare på nokre av dei som har kome fri.
Hugsar du bileta av den einsame politimannen Eugene Goodman? 6. januar 2021, under storminga av den amerikanske Kongressen, vart han fulgt av ei rasande gruppe demonstrantar, opp nokre trapper og i retning møtesalen til Senatet.
Han klarte å leia dei vekk frå inngangen til møtesalen, der evakueringa av folkevalde nett hadde byrja. Hadde han mislukkast i det, hadde det truleg enda med skot. Det gjorde det faktisk då ei anna gruppe demontrantar seinare freista å ta seg inn i møtesalene til Representantanes hus. Då vart demonstranten Ashli Babbitt skoten, eit skot ho kort tid seinare døydde av.
Hadde Goodman mislukkast kunne det ha vorte eit blodbad.
Aller fyrst i flokken som fulgte Goodman kunne ein sjå bygningsarbeidaren Doug Jensen, kledd i ei mørk lue og i ei svart t-skjorte tredd nedover ein genser.
T-skjorta hadde ein stor Q i amerikanska fargar, og orda «Trust the Plan». Begge delar var klåre referansar til det konspirasjonsteoretiske QAnon-universet, der Trump vart sett på som ein leiarfigur i kampen mot ein beint ut satanisk «djupstat», det same idéuniverset Ashli Babbitt også var sterkt påverka av. QAnon-nærværet var sjølvsagt ein vesentleg del av historia om 6. januar 2021.
Men rett bak Goodman fulgte andre. Blant dei var Dominic Pezzola, som ikkje lenge i forvegen hadde vore den fyrste demonstranten til å i det heile ta seg inn i kongressbygningen. Under samanstøyta utanfor hadde han fått tak på eit politiskjold, som han hadde brukt til å knusa seg gjennom eit vindauge. Kanskje hugsar du dei videobileta også.
Noko av det fyrste Donald Trump gjorde då han på ny vart president for nokre dagar sidan var å syta for at demonstrantar som i åra som har gått har vorte dømde for deltakinga i 6. januar-opptøya vart sluppe fri.
Doug Jensen – som i desember 2022 vart dømd til fem års fengsel – er no ein fri mann. Det same er Dominic Pezzola, som sona ei straff på ti år.
Framhald nedanfor.
Vurderer du eit abonnement på Oppdateringar?
Det er gratis å abonnera, og alle abonnentar får tilgang på nye nyhetsbrev, og på artiklar som er mindre enn seks månader gamle. Betalande abonnentar får i tillegg:
Tilgang til heile arkivet
Tilgang til chat, saman med andre betalande abonnentar og Øyvind Strømmen, for spørsmål, diskusjon og forslag.
Nett no får betalande abonnentar også eit spesialtilbod. Dei kan kjøpa ei signert utgåve av mi bok Giftpillen for 120 kroner, inkludert frakt (innad i Noreg). Vil du slå til på tilbodet? Send ein e-post til oyvindstrommen@gmail.com med tittel “Bestilling frå betalande abonnent”.
Vil du abonnera? Trykk på knappen under:
Dei er ikkje dei einaste. Rundt 1500 menneske som deltok 6. januar 2021 har fått benådning, gjennom ei presidentordre frå Trump. «Denne erklæringa avsluttar alvorleg nasjonal urettferd begått mot det amerikanske folket dei siste fire åra, og startar ein prosess med nasjonal forsoning», heiter det i presidentordra.
Dei dømde etter 6. januar 2021 inkluderer ganske vanlege folk som var der fordi dei vart rivne med, anten det var av QAnon-idéar eller berre av Trump si eiga løgn om det stolne valet. Men dei omfattar også leiarfigurar som har blitt dømde etter ein lovparagraf om retta mot «opprørsk samansverging»; ein lovparagraf som fyrst var innført i 1861, då som ein del av Unionen sitt forsøk på å beskytta seg mot opprøret i Sørstatane.
Det er ein paragraf amerikanske påtalemyndigheiter sjeldan har nytta seg av, og endå sjeldnare har lukkast med å bruka.
Før 6. januar-dommane må ein faktisk heilt attende til 1995 for å finna eit døme på at nokon vart dømd etter den aktuelle paragrafen: ekstremislamisten Omar Abdel-Rahman, kjend som «den blinde sjeiken». I 1988 vart paragrafen forsøkt nytta mot ei rekkje leiarfigurar innan amerikansk høgreekstremisme, men dei enda med å verta frikjent i den såkalla Fort Smith-rettssaka, noko som strengt teke gav den aller mest ekstreme høgresida ein boost.
6. januar-dommane kunne hatt motsatt effekt. Men det får dei neppe no. 14 personar vart rett nok ikkje beint ut benåda av Trump, inklusive fleire som er dømde etter denne paragrafen. Istadenfor fekk dei straffene sine kutta ned, slik at dei vart sluppe fri. Blant dei var Pezzola, som faktisk ikkje var dømd for dette lovbrotet. Blant dei var også Stewart Rhodes, som var det. 6. januar 2021 var han leiar for militsgruppa Oath Keepers, ein organisasjon som vanskeleg kan kallast noko anna enn ekstrem.
Pezzola tilhøyrde ei anna gruppe, nemleg Proud Boys. Dei kan kanskje vera litt vanskelegare å få tak på.
Proud Boys oppstod i 2016. Grunnleggaren var Gavin McInnes. Han er også kjent som ein av grunnleggarane av Vice Magazine, sjølv om han forlengst hadde forlatt tidsskriftet grunna «kreativ usemje» då Proud Boys vart fødd som eit slags biprodukt av podcasten The Gavin McInnes Show.
Gruppa var frå starten av prega av internettkultur, samstundes som dei omtalte seg sjølv som «vestlege sjåvinistar», feira valdsbruk og var opne om sin forakt mot Black Lives Matter og mot det dei kalla Antifa.
Lat oss stoppa litt nett der. Antifa er eit reelt fenomen, ein slags organisatorisk idé på ytre venstre-fløy, også blant grupper som omfamnar valdsbruk som taktikk og som bader i revolusjons- og valdsromantikk. Når Proud Boys snakka om Antifa var det likevel noko anna: eit konstruert monster, ein slags spydspiss i eit venstreorientert komplott mot Amerika, eit mørkt trugsmål, ei overfeldande fåre, ein del av ein «kulturmarxististisk» konspirasjon.
I boka The Storm is Here fortel journalisten Luke Mogelson om ei rekkje episodar som førte fram til storminga av Kongressen. Ein av episodane han skildrar er ei Proud Boys-markering i Portland seint i september 2020, angiveleg ei markering mot «innanlandsk ekstremisme».
Mogelson kjem til markeringa i ellevetida om formiddagen, og oppdager at mange av deltakarane på markeringa allereie er godt bedugga.
Han spaserer rundt i eit «bisart, spritflyt karneval» og får auge på fleire som ber hattar og jakkemerker med teksten RWDS: right-wing death squad, høgreorientert dødsskvadron, eller med t-skjorter med bilete av kroppar som vert kasta ut frå helikoptre.
Ei t-skjorte gjer bodskapen ekstra tydeleg: «Pinochet gjorde ikkje noko gale».
Lat oss stogga litt igjen. Verken Pinochet-hyllesten eller idéen om at USA står ovenfor eit veldig trugsmål frå kommunistar er Proud Boys åleine om.
I fjor gav til dømes Jack Posobiec – som i løpet av få år har gått frå å vera ein ganske obskur konspirasjonsteoretikar til å vera ein vesentleg republikansk influensar – ut boka Unhumans, som er prega av same fiendebilete, og som hyller Pinochet. Den fekk pen omtale frå USAs nye visepresident J. D. Vance.
Framhald nedanfor.
nr. 10, 2024: Jack Posobiec
Berre for få år sidan var Jack Posobiec mest kjent som eit internettroll. Eit døme: I november 2016 tok han turen til pizzarestauranten Comet Ping Pong i Washington D.C, ein stad som hadde hamna midt i ein shitstorm av grunnlause, spinnville påstandar frå konspirasjonsteoretiske nettmiljø.
Til stades i Portland var mannen som etterkvart hadde tatt over som leiar etter at Gavin McInnes trakk seg frå Proud Boys: Enrique Tarrio. Han har sjølv afrokubanske røter.
Mogelson oppfattar han som noko av ein galleonsfigur, og fokuserer vel så mykje på Irak- og Afghanistan-veteranen Joe Biggs. Han skildrar korleis Biggs – som har ein RWDS-tatovering på høgre biceps – leier Proud Boys-gjengen til å ropa slagordet «Fuck Antifa», men også til å «feira mannen me elskar mest, Jesus Kristus». Seinare vert den amerikanske nasjonalsangen spelt.
Mogelson legg merke til at ei rekkje Proud Boys-medlemer istadenfor å leggja handa på hjarta lagar eit OK-teikn med fingrane.
Attende i 2017 freista nettroll på 4Chan å lura media til å tru at dette var eit kvit makt-symbol, ikkje ein o og ein k, men ein w og ein p, for white power. Faktiske tilhengjarar av kvit makt-ideologi tok snart i bruk det nye symbolet på alvor. Det same gjorde Proud Boys-medlemer. Trolling var ein del av livsblodet i gruppa. Det same var altså slagsmål. Og idéar frå ytre høgre-universet.
Nokre dagar etter denne Proud Boys-markeringa gjekk den fyrste TV-debatten mellom Trump og Biden av stabelen.
Moderator Chris Wallace pressa Trump for ein kommentar om den ekstreme høgresida. Trump ender med å be Proud Boys «stå attende og stå klare», før han legg til at nokon må gjera noko med Antifa og venstresida. På det sosiale mediet Parler gledde Biggs seg stort over denne kommentaren frå Trump, som han tolka som eit signal om å gå til åtak på Antifa. Det formlause monsteret.
Seinare, etter at Trump tapte valet mot Biden, og etter at Proud Boys heilhjarta slutta opp under idéen om at han eigentleg hadde vunne, skreiv Tarrio på Parler at «stå attende»-ordren ikkje lenger var gjeldande.
11. desember 2020 samla Proud Boys seg i den amerikanske hovudstaden. Dagen etter stal Tarrio og ei rekkje andre Proud Boys-medlemer eit Black Lives Matter-banner frå ei kyrkje og sette dei fyr på det. Den dagen oppstod også ein valdeleg konfrontasjon – endå ein – med motdemonstrantar. Heller ikkje desse motdemonstrantane nølte med valdsbruk. Fleire Proud Boys-medlemer vart knivstukne.
Joe Biggs tok igjen til Parler: «Me vart knivstukke. Men me gav dei også juling», skreiv han, og heldt fram: «Me vil stå opp. Me vil bekjempa vondskapen. Me er Proud Boys».
Litt seinare fulgte han vidare opp: «Tida er no. Vil du underkasta deg? Lyda og knela. Eller vil du stå saman med oss og sloss attende. Me er framtida. Me er 1776».
Heller ikkje denne referansen til 1776 var unik for Proud Boys. Han dukka ofte opp i «Stop the Steal»-rørsla Donald Trump elda opp til med sine påstandar om eit stole val. Han har også vore vanleg i den såkalla militsrørsla, og har dei siste åra spreidd seg langt, langt innover mot amerikansk mainstream.
Og referansen er knappast utydeleg. 1776 var året USA erklærte sjølvstende, og er uløyseleg knytt til den amerikanske revolusjonen. Proud Boys fantaserte om ein ny revolusjon, og ikkje berre det: dei fantaserte også om ein ny borgarkrig.
1776-referansen frå Biggs gjekk inn i ein større samanheng: 10. november 2020 hadde han skrive ein bloggpost der han gav uttrykk for at mainstream-media hadde lurt folk til å tru at Biden hadde vunne valet. «Kjøp ammunisjon», skreiv han. «Reingjer våpna dine. Skaff deg mat og vatn som kan lagrast. Ver budde!».
27. november skreiv eit anna leiande Proud Boys-medlem, Ethan Nordean:
Me prøvde å vera greie og å spela i tråd med reglane, no vil de måtta hanskast med monsteret de har skapt. Ånden frå 1776 har vendt attende, og har skapt grupper som Proud Boys, og me kjem ikkje til å slukna. Me vil veksa akkurat som flamma som driv oss og spreia oss akkurat som kjærleiken som driv oss. Me stoppar ikkje, me gjev ikkje opp, og no … kjem me heller ikkje til å tilgi. Hell og lukke til alle forrædarar mot landet me elskar så mykje… de kjem til å ha bruk for det.
Det var bakteppet for at Proud Boys var massivt til stades blant demonstrantane 6. januar 2021, slik Tarrio også hadde lova. Proud Boys-medlemene framstod dessutan som organiserte, iallfall som langt betre organiserte enn mange av dei andre som deltok i demonstrasjonane utanfor Kongressen.
Dei hadde også droppa dei svarte og gule Fred Perry-skjortene dei gjerne nytta som uniform.
Den januardagen var dei heller førebudde på å blanda seg inn i folkemengda.
Tarrio var der ikkje sjølv. Ikkje lenge før den skjebnesvangre dagen hadde han blitt arrestert, på bakgrunn av tjuveriet av Black Lives Matter-banneret. Biggs var der derimot. Også han var blant dei fyrste demonstrantane som tok seg inn i den amerikanske Kongressen.
Var det planlagt? I The Storm is Here levner Mogelson liten tvil om at «hundrevis av Proud Boys, Oath Keepers, Groypers, Three Percenters og andre [i patriotrørsla]» den dagen kom til Washington D.C. med valdsbruk for auge. Samstundes ser han på det som faktisk hende som ei «komprimert utgåve av det som hadde skjedd gjennom heile 2020», «eit formlaust raseri, eit felles delirium skapt av frykt og feberaktig sjølvrettvise»:
[Ifølgje tilståinga til Proud Boys-medlemet Charles Donohoe] sende Biggs ei melding til Proud Boys-leiarskapen kl. 09:20 den 5. januar, med meldinga: «Me har ein plan». Men han fortalde aldri kva den planen besto og gav ikkje Donohoe praktiske råd i korleis han skulle utførast. Det som verkar mest sannsynleg for meg er at Proud Boys avgjort ville gjera noko, men at dei venta på å bli fortalt akkurat kva. Dei stod klare.
I rettssaka mot Pezzola, Nordean, Biggs, Tarrio og ein femtemann, Zachary Rehl, kom det fram meir.
Ifølgje påtalemyndigheitene hadde sentrale aktivistar i Proud Boys nytta seg av kryptert kommunikasjon til å planlegga eit åtak på kongressbygningen, og til å koordinera det. Det er dèt som er den opprørske samansverginga. Av dei fem var det berre Pezzola som ikkje vart dømd etter den aktuelle paragrafen. Han hadde då heller ikkje ei leiarrolle i organisasjonen.
Blant aktoratet sine vitner var Proud Boys-medlemet Jeremy Bertino. Bertino var ein av dei som vart knivstukke 12. desember. 6. januar 2021 var han stadig i rekonvalesens heime i Nord-Carolina, og altså ikkje i Washington D.C.
Men han var også del av ei handplukka undergruppe som hadde fått namnet Ministry of Self Defense, og heimefrå fulgte han oppglødd med. Livebileta frå demonstrasjonen kjendest historiske. Revolusjonen var i gang. Han sendte meldingar til andre i Proud Boys. Oppmoda dei til å ta seg lenger inn i kongressbygningen. Nokre av meldingane gjekk til leiaren i gruppa, Enrique Tarrio: «Du veit at me fekk dette til å skje», «1776, motherfucker».
Bertino vitna mot sine tidlegare kampfeller etter å ha inngått ei avtale med påtalemyndigheitene, der han sa seg skuldig i «opprørsk samansverging».
I retten peikte han likevel ikkje på eksplisitte planar eller ordre om å gå til åtak på kongressbygningen. Han snakka istadenfor om det han meinte var ei implisitt haldning: at ein måtte gjera det som skulle til for å stogga Biden frå å verta president. Stemninga var, sa han, prega både av både Proud Boys sin valdskultur og av ein stigande desperasjon.
Hans eigne meldingar er i så måte ikkje dårlege døme. Då politi og nasjonalgarde til sist klarte å rydda kongressbygningen for demonstrantar var Bertino oppgitt.
«Me har mislukkast», skreiv han i meldingsappen Telegram, og han klaga over at uromakarane hadde laga bråk berre for å ta selfies på kontoret til Nancy Pelosi.
Dagen etter sendte han ei talemelding: «Eg er ferdig. Eg tok ikkje ein kniv i den jævla … i lungene for å sjå korleis makta faen meg vert gjeve rett tilbake til dei vondskapsfulle kuksugarane. Me treng ein jævla krig. Me må ta det tilbake. Og me må, for faen, ta desse jævlane. Dommar, jury, bøddel, me må henga forrædararar, for helvete!».
I dag er Nordean, Biggs, Tarrio, Rehl og Bertino alle frie menn, etter inngripen frå Trump.
Hugsar du bileta av den einsame politimannen Eugene Goodman? Blant demonstrantane som fulgte etter han var også Edward Kelley, som den dagen hadde utstyrt seg med hjelm, gassmaske, hanskar og briller. Kelley var også blant dei som aktivt tok seg inn i bygningen: han knuste eit vindauge med ein planke og sparka opp ei dør. Ifølgje etterforskninga var han dessutan direkte involvert i eit angrep på ein politimann, som vart kasta i bakken.
Då Kelley stod for retten forklarte FBI-etterforskar Jessi Mann at det også såg ut for at Kelley var væpna med eit skytevåpen. Kelley er blant dei som vart beint ut benåda.
I november i fjor vart han også dømd i ei anna, tilknytta sak, som godt illustrerer ekstremismen. Han skal ha planlagt å ta FBI-etterforskarar involvert i saka mot han av dage. Ein medtiltalt som sa seg skuldig, og som samarbeida med påtalemyndigheitene, vitna at dei to saman også planla eit bombeåtak på FBI sine kontor i Knoxville.
Straffeutmålinga har framleis ikkje funne stad, og ordlyden i Trump si presidentordre gjer at fleire, inkludert avisa The Tennessean, har omtalt det som uklart om benådninga også gjeld for desse lovbrota.
Hugsar du bileta av den einsame politimannen Eugene Goodman?
Kva er dette?
Oppdateringar er eit nyhetsbrev frå Øyvind Strømmen, med fokus på ekstremisme, konspirasjonsteoriar og andre utfordringar mot det liberale demokratiet. Nyhetsbrevet vert laga på på fritida, og vil difor koma ut sporadisk.
Det er gratis å abonnera, og alle abonnentar får tilgang på nye nyhetsbrev. Betalande abonnentar får i tillegg:
Tilgang til heile arkivet
Tilgang til chat, saman med andre betalande abonnentar og Øyvind Strømmen, for spørsmål, diskusjon og forslag.
Kontakt: oyvindstrommen@gmail.com