nr. 9, 2024: Terrorstemma
To amerikanarar vart i september sikta for å stø terrorisme. Den eine, ei kvinne i trettiåra, er kjent som Terrorgrams stemme. Ho ser opp til den norske terroristen Anders Behring Breivik.
12. oktober 2022 gjennomførte ein høgreekstrem ugjerningsmann eit terroråtak i Bratislava. Åtaket var retta mot den vesle puben Tepláreň, ein samlingsstad for skeive i den slovakiske hovudstaden. To menneske vart drept: Juraj Vankulič og Matúš Horváth.
Ugjerningsmannen, Juraj Krajčík, løfta mellom andre fram Anders Behring Breivik som ei inspirasjonskjelde, og i endå større grad Brenton Tarrant, som stod bak angrepa på to moskéar i nyzealandske Christchurch i 2019. Krajčík var inspirert av høgreekstrem akselerasjonisme, ein ideologi som bygger på ein grunntanke om at samfunnet går i retning av uunngåeleg kollaps, og i retning ein apokalyptisk rasekrig mellom kvite og ikkje-kvite. Akselerasjonistane meiner denne rasekrigen må skundast på, ved hjelp av både polarisering og politisk vald. Dei dyrkar terrorisme. Dei står for ein ekstremisme mest alle vil kjenna att som nettopp det.
Til liks med fleire andre høgreekstreme terroristar dei siste åra publiserte ugjerningsmannen bak åtaket, Juraj Krajčík, også eit slags manifest på nettet, rett i forkant av åtaket. Det engelskspråklege manifestet startar med orda: «Det er jødane. Det er jødane. Det er jødane. Dei har alle sammen namn og adresser. Menneska som er ansvarlege for situasjonen me er i har namn og adresser. Jødane som er ansvarlege har namn og adresser.»
Teksten osar av jødehat, som også hatet hans mot skeive blir kopla saman med. Han såg på kampen for homofile og transpersonar sine rettar som eit slags symptom på eit jødisk komplott. Det meinte han også at innvandring var. Og den «jødeskapte og farlige COVID 19-vaksina». Dokumentet gjorde det samstundes synleg kor han henta idéar frå. Han siterer den for lengst avdøydde amerikanske nynazistleiaren Wililam Luther Pierce inngåande. Pierce er kanskje mest kjent for å ha skrive The Turner Diaries, ein slags nazistisk fabelprosa om den komande borgarkrigen. Boka har inspirert ei rekkje ugjerningsmenn. Krajčík viser også til dei såkalla fjorten orda, klekka ut av den terrordømde amerikanske høgreekstremisten David Lane, som døydde i fengsel i 2007: «We must secure the existence of our people and a future for white children».
Han viser også til «Slovakbro», ein ung, slovakisk nynazist som ble arrestert i tsjekkiske Brno i mai 2022. Pavol Beňadik, som han eigentleg heiter, omfamna til liks med Krajčík ei rekkje høgreekstreme ugjerningsmenn.
Men ikkje minst viser Krajčík til ei nettbasert gruppe som kallar seg sjølv Terrorgram. «De veit kven de er», skriv den unge slovaken, «takk for dykkar fantastiske skrifter og kunst, for dykkar politiske tekstar, for dykkar praktiske rettleiingar».
Når eg held føredrag om høgreekstremisme nemner eg i blant terroråtaket i Bratislava. Det var eit terroråtak i ein europeisk hovudstad, av ein gjerningsmann som sa seg direkte inspirert av ein norsk terrorist. Eg bruker å spørje publikum om dei har høyrd om det. Det har dei sjeldan.
På ein måte kan eg jo forstå det: det er berre endå eit døme på faenskap som flimrar forbi i nyhetsbiletet.
På den andre sida: åtaket i Bratislava er eit symptom på noko større.
Berre nokre dagar før terroråtaket i Bratislava, dukka filmen «White Terror» opp på Telegram. Den 24 minutter lange videoen vart omtalt som ein dokumentarfilm, laga av Terrorgram Productions.
For å skjøna noko av kva Terrorgram er, bør ein vita kva Telegram er. Den nettbaserte meldingstenesta vart etablert attende i 2013, av to russiske brødre, Nikolai og Pavel Durov. I dag har dei hovudkontor i Dubai. Telegram har mange titalls millionar brukarar, ikkje minst i det austlege Europa. Samstundes er platforma kjent for å ha svært lite moderering av innhald, noko dei i det siste også har hamna i hardt vêr for.
Terrorgruppa IS har vore blant dei som har utnytta dette.
Konspirasjonsteoretiske miljø som har vorte kasta ut frå andre sosiale media, har også samla seg der. Det same har høgreekstremistar. Nettverket av kanalar og brukarkontoar som omtaler seg sjøl som Terrorgram er blant dei. Dei er prega nettopp av akselerasjonismen, «Kvit terror»-filmen er ein hyllest til høgreekstreme terroristar og andre ugjerningsmenn. I bakgrunnen kan ein høyra ein suggererande rytme, mens ei kvinnestemme fortel om åtaka. Ho høyrest ung ut. Ho snakkar roleg, beherska, men språket er overstrødd med rasistiske skjellsord. Ho omtaler ugjerningsmennene som «kvite menn som har gått til aksjon mot Systemet og mot våre rasefiendar», og som saints, helgenar.
Lista av ugjerningsmenn i filmen er lang, men då videoen når 2011 tar musikken ein liten pause, før bileta frå Noreg dukkar opp. Øydeleggelsar i Oslo 22. juli 2011. Bilete av drepte på Utøya. Bilete av ein smilande Anders Behring Breivik i rettssalen. I dette miljøet er massemordaren ei stjerne.
Ein annan nordmann vert også omtalt: Philip Manshaus, den unge mannen som drap si eiga søster fordi ho var adoptert frå Kina, og som deretter freista å kopiera tidlegare nemnde Tarrant, gjennom å gå til åtak på ein moské i Bærum.
«Lista veks framleis», seier kvinnerøysta i videoen. «Og til morgondagens helgenar, som ser denne [videoen] idag: vit at når de lukkast vil de bli feira med stor respekt, og at ofra dykkar ikkje vil vera fånyttes. Hyll helgenane, og vår storslåtte og blodige arv: kvit terror.»
Ikkje lenge etter terroråtaket i Bratislava slapp Terrorgram ugjerningsmannen sitt manifest som lydbok. Igjen dukka den same kvinnerøysta opp: «Vi sørger over sankt Krajčíks død», seier ho; den slovakiske terroristen enda med å også ta sitt eige liv, «men arven hans er gjort udødeleg gjennom ord og gjennom handling».
I september vart kvinna bak stemma, Dallas Erin Humber, arrestert. Snart vart ho også sikta. Det same vart ein annan sentral figur i Terrorgram-miljøet, Matthew Allison. Siktinga (som er tilgjengeleg som PDF) peiker mellom anna på:
Oppfordringar til terror i fleire publikasjonar: «White Terror», «The List» og «The Hard Reset». I «The List» vert konkrete personar peika ut som terrormål, med bilete og adresse. I «The Hard Reset» vert ideologisk utgreiing kombinert med konkrete tips til korleis ein kan gjennomføra terroråtak.
Oppfordringar til valdsbruk gjennom Terrorgram-kanalar og direktemeldingar. Blant dei var ei konkret oppfordring om å gå til åtak på «ZOGs homseagenda» (der ZOG refererer til ei nynazistisk førestilling om at USA vert kontrollert av ei «sionistisk okkupasjonsregjering»), gjennom «masseskytingar, brannstifting, bombeåtak, åtak med køyretøy».
Spreiing av informasjon om korleis bomber kan lagast, inklusive såkalla «skitne bomber» med radioaktivt innhald.
Spreiing av mengder av terrorforherligande materiale, som det såkalla Saint Encyclopedia, nok ei liste over ugjerningsmenn Terrorgram-nettverket ser på som heltar og som «helgenar».
Siktinga peiker også på at fleire faktisk lot seg inspirera, blant dei Juraj Krajčík, som dei også påpeiker at «var aktiv på Terrorgram». I ein gruppechat der han deltok lova Humber å laga lydbok av manifestet deira, dersom nokon av dei skulle gjennomføra terroråtak. Ho klårgjorde deretter at det måtte omfatta drepte offer, elles brydde ho seg ikkje.
I ein annan gruppechat skraut Krajčík av «The Hard Reset». Humber svara at ho håpa framtidige «helgenar» ville lata seg inspirera.
I tillegg nemner siktinga ein amerikansk 18-åring som planla eit åtak på energiinfrastruktur i New Jersey, men som vart avslørt av ein undercoveragent frå FBI. Også 18-åringen var i direkte kontakt med Humber.
Som Wired fortel fantaserte denne unge mannen også om å angripa ei synagoge, deltok han i ein såkalla active club-demonstrasjon i mars 2024 og skraut han av å ha deltatt i produksjonen av «The Hard Reset», som han omtalte som «den perfekte begynnarguide» for ein einsam ulv-terrorist. «Den har ideologi, den har bruksanvisningar, den har idéar til morosame greier, den fortel korleis du skal planlegga», sa han til undercoveragenten, ifølgje rettsdokument.

Dallas Erin Humber sitt namn har faktisk vore kjend ei tid. Ho vart fyrst avslørt i mars 2023, av nettstaden Left Coast Right Watch, så – for eit breiare publikum – gjennom ein omfattande artikkel i Huffington Post.
Humber er i tredveåra, men har vore nynazist sidan ho var tidleg i tenåra. I ungdomen la ho ut anime-teikningar på nettstaden Deviant Art, med naziinspirasjon, som teikninga av ein smilande dr. Mengele framfor porten i konsentrasjonsleira i Auschwitz.
Etter ei tid vart ho mindre aktiv på Deviant Art, men i 2014 vende ho attende; med ein kombinasjon av nazi-inspirerte teikningar og teikningar inspirert av den japanske kunstforma eru guro, ein sjanger som kombinerer det erotiske og det groteske. Så – i november 2019 – flytta ho over til Telegram. Der publiserte ho mellom anna ein teikning av ei ung, blond kvinne utstyrt på same måte som Christchurch-terroristen Tarrant: med ein vest med såkalla svarte sola og med ei våpen med påskrivne referansar til andre ugjerningsmenn.
På Telegram hevda ho også å ha vore i direkte kontakt med den fengsla høgreekstreme terroristen Dylann Roof.
Det framgår dessutan at ho har freista å senda både julekort og brev til to av forbilda sine: Tarrant og Breivik. Ho la ut ein kopi av brevet ho sendte Breivik: «Eg er sikker på at du får mange brev frå venar verda over, men om du er interessert vil eg gjerne vera din brevven», skreiv ho.
Det er sjølvsagt lett å tenkja på Humber som ei djupt forstyrra kvinne. Som avisa Sacramento Bee påpeiker har ho i stor grad levd på nettet, utan arbeid, utan eigen familie, utan å eigentleg slå særleg røter i byen Elk Grove, der ho budde.
Samstundes er det verdt å merka seg kva politiet fann i samband med arrestasjonen: det var ikkje berre nazieffektar, men også 3d-printa våpen og ammunisjon. Dessutan fann dei ei AR-15-rifle og fleire uregistrerte handvåpen.
Humber har erklært seg som «ikkje skuldig» etter siktinga.
På Telegram har det dukka opp støtte til Humber og hennar medtiltalte, Matthew Allison, også i form av ein ny kanal dedikert til oppdateringar om «situasjonen deira». «Eg skjønar at nokre kanskje ikkje liker desse to, men arrestasjonane og den moglege straffeforfølginga av dei påverkar oss alle», skriv administratoren, ifølge Frontline / ProPublica. «Straffesaka viser oss at Telegram er under eit globalt åtak».
Frontline / ProPublica viser også til ein viss panikk i miljøet, og uro for at dei er infiltrert av FBI.
Les meir:
Oppdateringar har fortalt om akselerasjonisme i ei rekkje tidlegare utgåver:
nr. 21, 2021: Å ta eit oppgjer med ekstremisme er enkelt. Å ta eit oppgjer med ein breiare, høgreradikal landskap vil vera langt meir ubehageleg.
nr. 27, 2021: Finsk politi har arrestert fem menn, i samband med mistankar om terrorplanar motivert av høgreekstremisme. Dei fem vert sett i samband med den såkalla akselerasjonismen.
nr. 5, 2022: Korleis ser terrortrugsmålet i Noreg ut i 2022? Og korleis kan krigen i Ukraina påverka biletet?
nr. 8, 2022: Ugjerningsmannen bak eit terroråtak i amerikanske Buffalo hentar inspirasjon frå akselerasjonisme, rasistiske konspirasjonsteoriar og to norske terroristar.
nr. 10, 2022: I førre veke starta rettssaken mot ein svensk høgreekstremist. Det er ei sak som fortener merksemd også her til lands.
nr. 8, 2023: Homohatet veltar fram igjen. Det råkar venar av meg. Det råkar samfunnet mitt også. Det gjer meg rasande.
nr. 9, 2023: Ein domstol i Paris dømde i dag fire unge menn til fengselsstraffer for å ha planlagt terror.
Den norske journalisten Lasse Josephsen har skrive innsiktsfullt om akselerasjonisme i mellom anna Aftenposten. Les også intervju med han på doemmekraft.no.
Expo har ei god oppsummering av kva høgreekstrem akselerasjonisme er for noko i sin Expo Wiki.
For meir om Turner Diaries, sjå min artikkel «Rasehatets fabelprosa» på norpublica.org.
Kva er dette?
Oppdateringar er eit nyhetsbrev frå Øyvind Strømmen, med fokus på ekstremisme, konspirasjonsteoriar og andre utfordringar mot det liberale demokratiet. Nyhetsbrevet vert laga på på fritida, og vil difor koma ut sporadisk.
Det er gratis å abonnera, og alle abonnentar får tilgang på dei same nyhetsbreva. Dersom du har høve til og ynskjer å bidra med nokre kroner kan du velja eit betalt abonnement.
Har du tips eller forslag til ting det burde skrivast om, eller til artiklar, bøker, podcastar eller anna som fortener merksemd? I så fall, ta gjerne kontakt. Det kan du gjera via e-post oyvindstrommen@gmail.com.