nr. 6, 2021: Åtaket på Pekka Kataja
Det påtalemyndigheitene meiner var eit drapsforsøk virvlar opp litt av kvart ytterst på den finske høgrekanten.
17. juli 2020 vart Pekka Kataja brutalt overfalt i heimen sin i den finske tettstaden Jämsänkoski. To menn utgav seg for å skulla levera ein pakke til Kataja, og når han opna døra for dei, vart han slått med det som truleg var ein hammar, og deretter sparka i hovudet. Gjerningsmennene sa ingenting.
Kataja svimte av. Då han våkna hadde han hjerneblødning, tre brotne ribbein og ein broten tommel. Finske påtalemyndigheiter ser på overfallet som eit drapsforsøk. Dei ser også på det som eit politisk motivert åtak av ein type Finland ikkje har sett sidan 1930-talet.
Kataja er nemleg både lokalpolitikar og parlamentarisk rådgjevar for det høgrepopulistiske og markant anti-islamske partiet Sannfinnane (Perussuomalaiset, PS).
Det er, og kjem til å vera, gratis å abonnera på nyhetbrevet Oppdateringar om det ekstreme. Dersom du har høve til og ynskjer å bidra med nokre kroner kan du likevel velja eit betalt abonnement. Klikk her for å abonnera.
Dei mistenkte
Rett i etterkant av overfallet sa Kataja at overfallsmennene hadde ein arabisk-aktig utsjånad. På Twitter hevda også den sentrale PS-politikaren Ville Tavio at gjerningsmennene hadde utanlandsk bakgrunn.
Få dagar seinare gjekk Kataja attende på utegna om at gjerningsmennene såg arabiske ut. Han beklaga ordvalet sitt og understreka at overfallsmennene ikkje var utlendingar. Han spekulerte dessutan i at det kunne vera eit politisk åtak frå ytre høgre, fordi han hadde ytra seg sterkt kritisk om grupper ytterst på høgresida og forsøkt å skyva dei ut frå Sannfinnane si regionale avdeling i Mellersta Finland.
I september sletta Tavio også meldinga si på Twitter, etter at politiet 11. september arresterte to menn.
Ein av dei var ytre høgre-aktivisten Tero Ala-Tuuhonen. Han er ikkje ukjend i Finland. Tidlegare har han vore aktiv i den innvandringsfiendtlege vigilantgruppa Soldiers of Odin, ei gruppe som ei tid hadde ein avleggjar også i Noreg. I dag er han leiar for ytre høgre-gruppa Nasjonalistisk allianse (Kansallismielisten liittouma, KL). I 2019 hamna fekk den gruppa merksemd fordi det skal ha vorte skote på blink under sumarleiren deira, og blinkane var portrettbilete av finske regjeringsmedlemer. På sumarleiren skal det ha vore både medlemer av PS, aktivistar frå Soldiers of Odin og minst eit medlem av den nynazistiske Nordiske Motstandsrørsla sin finske avdeling.
Den andre arresterte var Teemu Torssonen, ein lokalpolitikar i Jyväskylä. Torssonen var tidlegare aktiv i Sannfinnane, men vart ekskludert frå partiet i 2019, mellom anna etter ei konflikt med Kataja, men – ifølgje Keskisuomalainen – også fordi fleire skal ha opplevd han som aggressiv og skremmande.
Ifølgje dokument frå politietterforskninga, omtalt av den finske kringkastaren YLE, skal Torssonen hatt planar om å etablera ei ny gruppe. I notater funne heime hjå han vart det også hinta om rein geriljaaktivitet.
Ingen av desse to er lenger mistenkt for drapsforsøket mot Kataja. Politiet har konkludert med at dei ikkje kan ha vore i Jämsänkoski på det aktuelle tidspunktet. I eit intervju med YLE nektar Torssonen også for å ha planlagt nokon gerilja.
Historia ender likevel ikkje der.
Sjå også svenskspråkleg artikkel frå YLE: Åtal endast mot en man för misshandeln av Pekka Kataja – tingsrätten började behandla första politiska mordförsöket på 90 år
Den tiltalte
22. oktober vart ein tredje mann arrestert for overfallet og drapsforsøket. Han har ikkje vorte namngjeven i finske media, men vert omtalt som ein tilhengar og ven av Torssonen.
Rettssaka mot mannen starta seint i februar. Han nektar for påtalemyndigheitene sine skuldingar, og hevdar å ha vore i heimstaden Tuusula dagen Kataja vart overfalt. Politiet har imidlertid funne fingeravtrykka til mannen på den falske pakken som vart etterlatt heime hjå Kataja.
Ifølgje påtalemyndigheitene var Torssonen og mannen som no står for retten ikkje i jamnleg kontakt, men dei skal ha utveksla meldingar 16. juli, dagen før Kataja vart overfalt . Politiet har ikkje vore i stand til å henta fram meldingane mellom dei, men det vert sagt at Torssonen nytta eit førehandsbetalt SIM-kort. Vidare meiner politiet at både Torssonen og den tiltalte mannen i tida rundt åtaket sletta innhald og køyrde gjenoppretting til fabrikkinnstillingane på telefonane og datamaskinene sine.
Sjølv hevdar den tiltalte mannen at tilhøvet hans til Torssonen har vorte overdrive. Han hevdar også å ikkje ha koplingar til ytre høgre-rørsler.
Det siste er ei sanning med ganske openberre modifikasjonar. Mannen har nemleg vore bidragsytar til nettstaden Red Ice, både som intervjuobjekt (der han snakka om massemigrasjon som miljøtrugsmål) og som den berande stemma i ein videoserie med fokus på Finland.
Red Ice vert drifta av svenske Henrik Palmgren og hans amerikanskfødde kone Lana Lokteff. Nettstaden vart starta opp i 2002, og var fram til i 2012 prega av konspirasjonsteoriar rundt 911, romvesen, Illuminati og frimurarar, men har sidan promotert såkalla kvit nasjonalisme og vert rekna å stå den amerikanske alt-right-rørsla nært. I april 2019 hadde Red Ice rundt 300.000 abonnentar på YouTube. I oktober same året vart dei kasta av videoplattforma. I november vart dei også kasta ut av Facebook, blant anna etter at The Guardian retta eit kritisk søkjelys mot dei. Då hadde nettstaden nyleg vorte gjesta av den amerikanske ytre høgre-tenkjaren Greg Johnson, etter at Johnson vart pågripen og utvist frå Noreg.
Red Ice kan også sjå ut til å ha spela ei rolle i radikaliseringa av den terrordømte nordmannen Philip Manshaus. Som Filter Nyheter skriv er det iallfall på det reine at «Manshaus har brukt mye tid på høyreradikale og antisemittiske YouTube-videoer, blant annet fra Red Ice TV, som har vært en hyppig referanse blant nynazister og den såkalte alt-right-bevegelsen».
Eit par sidespor
Teemu Torssonen vert som nemnd ikkje lenger mistenkt for drapsforsøket på Pekka Kataja. I løpet av etterforskninga dukka det likevel opp ein annan mistanke.
I mai 2020 hamna Torssonen i bråk med ein annan mann, og i etterkant vart han mistenkt for å ha slått til denne med ein stein. Då påla politiet han også å levera inn våpen han hadde. Men før det skjedde vart det gjort innbrot i bilen til Torssonen, og avisa Keskisuomalainen publiserte bilete av bilen med knust bakruta, tilgrisa med maling og med ein lapp festa til vindusviskarane, med beskjeden «nazisvin».
I midten av februar rapporterte YLE at etterforskinga i samband med åtaket på Kataja førte til at dei kom over våpna til Korssonen, i ein annan del av landet, hjå ein bekjent av han.
Politiet mistenker no at Torssonen bad denne mannen henta våpna, og at heile bilinnbrotet var sett i scene.
Eit anna sidespor vart rapportert i finske media fredag denne veka. YLE kunne med basis i etterforskninga fortelja at Ala-Tuuhonen hadde utveksla meldingar med ein politisersjant i Helsinki, rundt ein potensielt valdeleg konfrontasjon med innvandrarar, der politimannen gav råd til Ala-Tuuhonen.
Dei kunne også røpa at Ala-Tuuhonen i avhør hadde fått spørsmål om samtalene sine med to kvinner på meldingstenesta Telegram.
Avhøyraren viste til at meldingane mellom dei inneheldt fleire kommentarar om den finske innanriksminiteren Maria Ohisalo, leiar for det finske grøne partiet. «Kommentarane kan sjåast på som trugande, det er snakk om drap og om å skyta henne i hovudet, mellom andre ting. Korleis vil du kommentera desse diskusjonstrådane?».
«Slike ting vert ikkje teke alvorleg, og absolutt ikkje planlagt. I denne gruppa, med [namna på dei to kvinnene], hadde det vorte ei vane å blåsa ting opp til det ekstreme og å fordriva frustrasjonen forårsaka av noko», svara Ala-Tuuhonen.
Les meir om saka i svenskspråklege Hufvudstadsbladet:
HBL.fi: Lokalpolitiker frigavs – en person åtalas för mordförsök på sannfinländsk valchef
HBL.fi: Personliga motiv antas ligga bakom dådet mot Sannfinländarnas valchef Pekka Kataja i juli. Statsvetaren Tommi Kotonen vid Jyväskylä universitet ser inte mordförsöket på Sannfinländarnas valchef Pekka Kataja som ett tecken på att de högerextrema rörelserna skulle ha radikaliserats i Finland.
Tips til eksternt stoff om ekstremisme og konspirasjonsteoriar:
VGs Krimpodden har ein eigen episode om den såkalla IS-kvinna, som no står for retten. Martine Aurdal sin kommentar i Dagbladet er også verdt å lesa.
Expo rapporterer om “Tusenmannamarschen” i Stockholm, ein demonstrasjon mot koronarestriksjonar. Arrangørane vert sagt å ha bakgrunn i “den konspirationistiska delen av den nyandliga miljön som är starkt präglad av föreställningen om en global konspiration”, men demonstrasjonen har også vakt interesse i høgreekstreme miljø.
Forskarane Michael King og Sam Mullins stiller spørsmål ved ein del påstandar om pandemien sin påverknad på radikalisering og ekstremisme, i ein høgst lesverdig artikkel på justsecurity.org.
Ytre høgre-gruppa Génération Identitaire vert som venta tvangsoppløyst av franske myndigheiter. Les meir i Le Monde (på fransk) eller på France24 (på engelsk). Sjå også førre utgåve av dette nyhetsbrevet.
I podcasten Complorama (franskspråkleg) vert tilhøvet mellom Génération Identitair og konspirasjonsteoriar diskutert.
VICE skriv om det franske QAnon: QAnon Is So Big in France That Even the Government Is Worried.
I Tore Sagens podkast kan du høyra eit langt og interessant intervju med terrorforskar Jacob Aasland Ravndal, med utgangspunktet “Er høyreekstremismen i vekst?”
Skotske The Ferret ser nærare på gruppa Patriotic Alliance.
New York Times: Far-Right Groups Are Splintering in Wake of the Capitol Riot. The breakdown of larger organizations sets the stage for small groups or lone offenders, who are more difficult to track.
Kva er dette?
“Oppdateringar om det ekstreme” er eit nyhetsbrev om ekstremisme og konspirasjonteoriar laga av Øyvind Strømmen.
Nyhetsbrevet vert laga på fritida, og vil difor koma ut sporadisk. Det er gratis å abonnera, og alle abonnentar får tilgang på dei same nyhetsbreva. Dersom du har høve til og ynskjer å bidra med nokre kroner kan du velja eit betalt abonnement.
Klikk her for å abonnera:
Har du tips eller forslag til ting det burde skrivast om, eller til artiklar, podcastar eller anna som fortener ein plass på lista over eksternt stoff? I så fall, ta gjerne kontakt. Det kan du gjera via kontaktskjemaet på oyvindstrommen.no.