nr. 2, 2024: Dei lange skuggane frå Waco
28. februar 1993 forsøkte den føderale politieininga ATF å raida ei heller obskur religiøs gruppe nær Waco, Texas. Det fekk blodige følgjer, og er ei hending som stadig kaster lange skuggar.
Namnet Waco har vorte uløyseleg knytt til hendinga, men det såkalla Mount Carmel-senteret låg eigentleg nokre mil nordaust for denne byen i Texas, ikkje langt frå småstaden Axtell.
Det tilhøyrde eit lite religiøst samfunn, som – noko misvisande – vart kalla Branch Davidians. Dei vart leia av 33 år gamle David Koresh, som i gruppa sine auge var ein profet, og som i tråd med si eiga lære om «Davids hus» hadde teke ei rekkje «koner» blant tilhengarane sine, nokre av dei berre ungjenter. Han var også far til ei rekkje av borna i gruppa. Dei skulle bli komande leiarar.
ATF – Bureau of Alcohol, Tobacco and Firearms – mistenkte gruppa for å ha mengder av ulovlege våpen, ein mistanke som slett ikkje var henta ut av tomme lufta. ATF skal også ha hevda at gruppa dreiv med produksjon av metamfetamin, noko som ikkje var tilfelle.
Dagen før ransakinga hadde lokalavisa Waco Tribune-Herald trykt den fyrste i ein serie artiklar om «den syndefulle messias», eit omgrep Koresh nytta om seg sjølv. «Han har smilehol, ni års skulegang og gifta si lovlege kone då ho var 14, drikk av og til ei øl, speler bra gitar, ber visstnok ein 9mm Glock og har eit arsenal av militære automatgevær og innrømmer villig at han er ein syndar utan samanlikning», skreiv avisa.
Artikkelen – som også anklaga Koresh for overgrep og for å ha skrytt over å ha hatt seksuell omgang med unge jenter i det dei omtalte som ei «kult» – fekk ATF til å skunda på raidet sitt.
Målet var å overraska Koresh og tilhengjarane hans, raskt sikra seg kontroll, arrestera Koresh og beslagleggja bevis.
Det gjekk frykteleg gale. Koresh og tilhengjarane hadde fått snusen i kva som var i vente, og vart slett ikkje tatt på senga. Då ATF dukka opp, kom det til ei skotveksling. Seinare skulle båe sider hevda at det var den andre som skaut fyrst. Då ei slags våpenkvile endeleg kom i stand var uansett fleire drepne, både fire ATF-agentar og fem medlemer av Koresh si gruppe.
Fordi føderale agentar hadde blitt drept overtok FBI snart kommandoen. Dei omringa og omleira eigedomen dei neste 51 dagane, noko som skapte stor mediemerksemd. Den 19. april forsøkte FBI å få slutt på det heile gjennom å pumpa store mengder tåregass inn i bygningskomplekset. Ingen kom ut, heller ikkje då FBI nytta pansra køyretøy til å riva ned veggar.
Så – rett før klokka 12 den skjebnesvangre dagen – fekk ein av FBI sine skarpskyttarar auge på røyk.
Snart var også flammer synlege. Brannvesenet vart tilkalla, men før dei nådde fram til bygningskomplekset vart dei stogga av væpna politi; FBI-kommandanten Jeff Jamar har seinare forklart at han ville unngå at brannfolk vart skutt mot av væpna Branch Davidians. Resultatet vart uansett ei katastrofe: 76 Branch Davidians mista livet den dagen. Nokre av dei vart tekne av flammane. Nokre døydde av røykforgiftning. Nokre vart skotne, av sine eigne. Ein tre år gamal gut døydde etter å ha vorte stukke i brystet med ein kniv.
David Koresh sjølv døydde av eit skot i panna. Kanskje tok han sitt eige liv; mest sannsynleg vart han skoten av sin nære medarbeidar Steve Schneider, som deretter skaut seg sjølv.
Det er ei fæl historie, som sidan har vore gjenstand for ei rekkje bøker og filmar. I fjor, 3o år etter hendingane, publiserte Netflix dokumentarserien Waco: American Apocalypse. Journalisten Kevin Cook gav på si side ut boka Waco Rising: David Koresh, the FBI, and the Birth of America's Modern Militias, medan Jeff Guinn – som tidlegare mellom anna har skrive ei bok om Charles Manson – gav ut Waco: David Koresh, the Branch Davidians, and a Legacy of Rage.
Begge bøkene gjenfortel dei dramatiske hendingane i detalj. Guinn bruker meir plass på å setje Koresh si gruppe i kontekst og på å forklare idéuniverset deira.
Det mest interessante med dei to bøkene er likevel framstillinga av det som fulgte, eit tema som eigentleg hadde fortent meir plass frå begge forfattarane. Det oppstod nemleg snart konkurrerande narrativ om brannen i Mount Carmel-senteret. Amerikanske styresmakter meiner det var Koresh og tilhengjarane hans som starta brannen, som ein del av eit massesjølvmord. Mykje tyder då også på at det stemmer, noko særleg Cook også tydeleggjer.
Men sjølv om det er sant, kan det vanskeleg seiast å unnskylda ATF og FBI sine mange tabber. Det finst dessutan andre moglegheiter. Den mest sannsynlege av dei er at brannen starta ved eit uhell, eit uhell forårsaka av FBI sine handlingar. Den meir konspirasjonsteoretiske varianten er at FBI starta brannen med vilje.
Blant dei som raskt slutta seg til det synet var ein ung mann som skulle koma til å bli ein av dei viktigaste konspirasjonsteoriseljarane i USA: Alex Jones. Også han får merksemd av dei to forfattarane, særleg Cook. Ikkje lenge etter dei dramatiske hendingane ved Waco, droppa Jones ut frå college, og starta han på ei mediekarriere prega av bombastiske og ofte gjennomført konspirasjonsteoretiske utsegner.
Nokre år seinare – i 1999 – stod han sentralt i ei innsamlingskampanje for å etablera ei ny kyrkje på Mount Carmel, eit minnesmerke for Branch Davidians-medlemene han meinte myndigheitene hadde myrda der. Den hausten vart talkshowet hans på radiokanalen KJFK i Austin kansellert, ikkje på grunn av manglande popularitet, men fordi fokuset på Waco vart for mykje av eit «personleg krosstog» for radiokanalen. Det same året etablerte han nettstaden infowars.com, som har spela ei sentral rolle i spreiinga av amerikansk konspirasjonskultur i ei årrekkje.
Ein annan som meinte at myndigheitene hadde tatt Koresh og tilhengarane hans av dage var Irak-veteranen Timothy McVeigh, som på dagen to år etter den tragiske brannen i Mount Carmel plasserte ei bilbombe ved ein føderal bygning i Oklahoma City. Datoen var ikkje tilfeldig.
McVeigh sitt terroråtak – som drepte 168 menneske, blant dei 19 born – var meint som ei hemn.
McVeigh vert ofte framstilt som ein «einsam ulv». I røynda var han ikkje ein gong åleine om planlegginga av det grufulle terroråtaket.
Han hadde dessutan delteke i og henta idéane sine frå ei breiare rørsle, den såkalla militsrørsla eller patriotrørsla, ei rørsle som for alvor tok form i løpet av 1994. For dei, som for han, var Waco eit symbol, eit symbol på føderale myndigheiter sin vondskap, og på at motstand – væpna motstand – var naudsynt. For McVeigh, som hadde drege til Waco medan FBI omringa Mount Carmel, var tragedien ved Mount Carmel ei massakre utført av føderale styresmakter, og eit startskot på ein krig mellom styresmaktene og sanne amerikanske patriotar.
Han henta også inspirasjon frå boka Turner Diaries, ein slags rasistisk fabelprosa der hovudpersonen, Earl Turner, deltek i ein ekstremt valdeleg revolusjon mot myndigheitene, og mellom anna gjennomfører eit åtak mot ein føderal bygning ved hjelp av same typen bombe som den McVeigh nytta i Oklahoma City.
Alex Jones skulle koma til å sjå på terroråtaket i Oklahoma City som «ein innsidejobb» iscenesatt av Bill og Hillary Clinton. I enkelte høgreekstreme nettmiljø har imidlertid McVeigh fått ei høg stjerne i ettertid. Det gjeld ikkje minst blant eit miljø dette nyhetsbrevet gjentekne gongar har sett søkjeljos på, dei såkalla akselerasjonistane, som drøymer om å påskunda ein komande rasekrig gjennom ekstrem valdsbruk.
Men Waco kastar endå lengre skuggar. Kevin Cook peiker på korleis den same militsrørsla som omfamna Waco som symbol dukka opp i opptøyene i den amerikanske hovudstaden Washington D.C den 6. januar 2021. Han siterer den tidlegare DHS-analytikaren Daryl Johnson, som meiner at den moderne militsrørsla i stor grad kviler på nettopp Waco, og som dessutan peiker på at rørsla utviklar seg, og har lukkast i å flytta idéane sine innover mot mainstream.
Forskaren Sam Jackson har peikt på noko av det same i ei bok om militsgruppa Oath Keepers, ei bok som tidlegare har vore omtalt i dette nyhetsbrevet. Oath Keepers er blant dei som meiner at Waco illustrerer føderale styresmakter sine overgrep mot amerikanarar, mot Grunnlova og mot gudgitte rettar. Dei meiner også tilsvarande kan koma til å skje igjen.
Ja, ordet «waco» har til og med vorte nytta som eit slags verb av gruppa, for å skildra slike overgrep mot sanne amerikanske patriotar.
I sum: Når ein skal skriva om nyare amerikansk historie, og om amerikansk ekstremisme, er det vanskeleg å koma utanom hendingane ved Waco.
Denne teksten er ei utvida og revidert utgåve av ein artikkel publisert i Stavanger Aftenblad i 2022, blant anna oppdatert med referansar til og opplysningar frå Kevin Cooks Waco Rising: David Koresh, the FBI, and the Birth of America's Modern Militias og Jeff Guinns Waco: David Koresh, the Branch Davidians, and a Legacy of Rage.
Kva er dette?
Oppdateringar om det ekstreme er eit nyhetsbrev om ekstremisme og konspirasjonteoriar laga av Øyvind Strømmen. Nyhetsbrevet vert laga på fritida, og vil difor koma ut sporadisk. Det er gratis å abonnera, og alle abonnentar får tilgang på dei same nyhetsbreva. Tips gjerne også andre om nyhetsbrevet.
Dersom du har høve til og ynskjer å bidra med nokre kroner kan du velja eit betalt abonnement.
Har du tips eller forslag til ting det burde skrivast om, eller til artiklar, podcastar eller anna som fortener merksemd? I så fall, ta gjerne kontakt. Det kan du gjera på e-post oyvindstrommen@gmail.com.