nr. 8, 2024: Tiktok-jihadistane
Salafijihadistisk terrorisme har hatt ein oppsving sidan 7. oktober 2023. Deltakarane er yngre enn før.
5. september 2024 køyrde ein ung austerrikar med bosniske røter, Emrah I., frå Salzburg til München. Han parkerte sin vesle, raude Renault Captur ved krysset mellom Arcisstrasse og Briennerstrasse, rett ved byens musikk- og teaterhøgskule.
Berre eit steinkast unna ligg det såkalla NS-dokumentasjonssenteret. Det er eit ganske moderne bygg som står der det såkalle brune huset – det nasjonale hovudkontoret til nazipartiet NSDAP frå 1931 til naziregimet fall i 1945 – ein gong stod. Det er der ein politipatrulje fyrst får auge på han, og på det dei oppfattar som eit «våpenliknande objekt».
Dei har rett i det siste: den 18 år gamle mannen bar på ein gamal sveitsisk karabin, ein K31. Frå 1933 til 1958 var dette standardvåpenet til dei sveitsiske hærstyrkene.
Våpenet kjøpte han frå ein austerriksk samlar dagen før, til 400 euro. På det hadde han festa ein bajonett.
Emrah I. skaut to gongar mot fasaden til dokumentasjonssenteret. Deretter bevegde han seg bak musikkhøgskulen, til ein bygning som tilhøyrer det tekniske universitetet. Han skaut gjennom eit vindauge, og tok seg deretter gjennom det, men skar seg samstundes til blods og etterlot difor eit blodspor gjennom bygningen. Snart var han ute i friluft igjen, og no forsøkte han å klatra på ein bil for å koma seg over gjerdet til det tilsynelatande målet sitt: det israelske konsultatet. Han lukkast ikkje i fyrste forsøk, og gjekk istadenfor ein kort omveg.
Kort tid etter stod han framfor konsulatet, der han fyrte av to skot, før han sprang gjennom ein liten park og det såkalla Acatech-huset, ein bygning tilhøyrande Deutsche Akademie der Technikwissenschaften. Då han kom ut av bygningen vart han snart konfrontert av politimenn, som bad han leggja ned våpenet. Han skaut. Dei skaut attende. Emrah I. fall om. Snart var han død.
Kva motiverte Emrah I.? Tidleg i 2023 etterforska austerriksk politi eit slagsmål på skulen hans, og då dei undersøkte tenåringen sin mobiltelefon kom dei over videoar frå den populære spelmotoren Roblox.
I Roblox kan brukarar laga sitt eige innhald, og medan det meste er uskuldig moro, har platforma fått kritikk for å husa innhald som som glorifiserer skytemassakre eller ekstremisme. På videoane til Emrah I. hadde han gjenskapt terrorscener og dekorert dei med flagget til den jihadistiske al-Nusra-fronten, fortel den austerrikske avisa Der Standard.
Etterforskninga synte samstundes at Emrah I. ikkje hadde kontakt med etablerte ekstremistnettverk, og religion verka heller ikkje å spela ei særleg viktig rolle i livet hans. Han var ein ung person med få sosiale kontakter, vart det konkludert. Terroretterforskninga vart lagt vekk, men ungguten vart ilagt eit våpenforbod.
Spora idag, etter det tilsynelatande terroråtaket tidleg i september, er eigentleg ikkje særleg mange fleire, iallfall ikkje ut frå det som så langt har kome fram i offentlegheita. Det har ikkje dukka opp eit manifest og inga lojalitetserklæring til eit terrorgruppe. Det skal heller ikkje ha vorte funne fleire våpen, eller propagandamateriell. Korleis Emrah I. vart radikalisert er i det heile framleis eit mysterium.
Men ein kan anta at det skjedde på nett. Det ville ikkje vera unikt. For å sitere ein nyleg artikkel på DW.de:
Mellom mars 2023 og mars 2024 talte forskarar ved Washington Institute for Near East Policy 470 relevante rettssaker knytt til ekstremistgruppa [kjent som] IS. Tenåringar og mindreårige var involverte i minst 30 av desse, og rapporten la til at «dette talet kan vera betydeleg høgare, gitt at mange nasjonar ikkje offentleggjer data om alderen på arresterte».
Ei rekkje døme kan nemnast: ein 14-åring som vart arrestert i Uruguay tidlegare denne månaden, etter angiveleg å ha kome med trugsmål om eit åtak; tre tenåringar som vart arrestert i Austerrike tidlegare i år, mistenkt for å ha planlagt eit terroråtak mot ein Taylor Swift-konsert; den australske 16-åringen som i april gjekk til åtak i ei kyrkje i australske Sydney, og knivstakk biskop Mari Emmanuel, tilsynelatande «religiøst eller ideologisk motivert», sjølv om han også skal ha hatt psykiske vanskar; dei andre australske tenåringane som vart arrestert i kjølvatnet av dette, anklaga for å ha planlagt fleire terrorhandlingar.
PST har også kome med ei konkret åtvaring, i si trugsmålsvurdering for 2024 (PDF):
Også mindreårige vil delta i transnasjonale digitale nettverk. Mye av den ekstremistiske propagandaen er utformet og distribuert på en måte som også appellerer til et yngre publikum. Vi forventer at også mindreårige vil delta i produksjon og spredning av ekstrem islamistisk propaganda. Mindreårige som tiltrekkes av slike nettverk og propaganda, kan være sårbare, lettpåvirkelige og har generelt lavere konsekvensforståelse enn voksne. Det kan øke sannsynligheten for at unge blir inspirert til å utføre volds- og terrorhandlinger.
I den nyleg utkomne boka Die Rückkehr des Terrors (Terrorens tilbakekomst) peiker den tyske terrorforskaren Peter R. Neumann på framveksta av ein ny type ugjerningsmann; ein tenåringsterrorist, nesten utelukkande radikalisert på nettet. Neumann har sett nærare på både terroråtak og terrorplanar i Vest-Europa sidan Hamas sitt blodige overraskingsåtak på Israel 7. oktober 2023. Når han berre inkluderer åtak inspirert av såkalla salafijihadisme finn han seks døme på gjennomførte åtak og 21 avslørte terrorplott.
Det er ein markant vekst, men det han skildrar som «mest iaugefallande» er likevel «den unge alderen til dei fleste av dei arresterte»; av 59 personar kopla til åtaka, finn han 38 tenåringar. Neumann samanliknar – interessant nok – med utviklinga innan høgreekstrem terror, «ei sterk forynging med eit samtidig skifte til radikaliseringsprosessar på nett», ofte saman med mindre ideologisk klårheit:
Når det gjeld høgreekstreme terroristar radikalisert fyrst og fremst på nettet, har forskarar og etterretning i årevis snakka om «plukk og miks»- eller «salatbar»-tilnærminga. Desse konsepta skildrar faktumet at dei radikaliserte bygde sine eigne idéar frå ideologiske brotstykker dei fann hjå bloggarar og influensarar. Akkurat dette ser etterretningstenester no også hjå jihadistar. Skilnader mellom islamistiske rørsler og grupper blir mindre viktige, fordi dei det gjeld anten ikkje bryr seg om dei eller ikkje forstår dei i det heile. Frå deira perspektiv speler det lita rolle om kampen i Midtausten er for Palestina eller for eit globalt kalifat. Og Hamas-leiaren på Gaza-stripa, Yahya Sinwar, er ein like stor helt for dei som den siste IS-terroristen.
Neumann viser dessutan til ei forråing, der innhald og idear vert fortrengt av valdsfantasiar. Han siterer Omar Haijawi-Pirchner, som leier austerrikarane sitt tryggleikspoliti: «Det er meir valdsfantasi enn ideologi.»
Det er sjølvsagt ikkje ukomplisert å skriva om dette. Ei årsak til det er sjølvsagt at historier om ekstremisme blant ungdom er ein veleigna ingrediens i moralsk panikk, og moralsk panikk er det saktens nok av i møte med både skjermbruk og sosiale media. Når nokre tyske media jamvel har spekulert i at Emrah I. vart radikalisert på Roblox er vegen til den moralske panikken ganske kort.
Det same kan ein kanskje seia om å omtala ein ny generasjon ugjerningsmenn som TikTok-jihadistar. Sjølv om ekstreme islamistar definitivt har nytta seg av TikTok til å spreia propaganda, slik dei også har nytta seg av både Twitter og Instagram, er TikTok her meir eit symbol på eit breiare «virtuelt økosystem», og då på grunn av si relativt unge brukarbase, si betydelege rekkjevidde og på grunn av ein algoritmestyrt innhaldsmodell.
Ein av konsekvensane av at radikaliseringa har blitt meir digital, er at fysisk stad ikkje lenger speler den same rolla. Då jihadistnettverk rekrutterte til deltaking i krigen i Syria og i den islamske staten på 2010-talet var dette ofte knytt til geografiske clusters og gjerne også til enkeltpersonar som hadde vore aktive der. Nye og reint virtuelle miljø kan derimot eksistera på tvers av både byar og landegrenser, som den gruppa av unge franskspråklege jihadistar som i vår vart arrestert i Belgia, Frankrike og Sveits. Dei høyrde til den same gruppa på meldingsappen Telegram. Lenge bestod samtalene der «berre» av å dela jihadistisk propaganda og videoar frå IS. Men tidleg i 2024 byrja dei å diskutera å utføra eit terroråtak sjølv, retta mot eit konsertlokale i Brussel.
Kor stort er trugsmålet? Neumann minner om at fåra kanskje er størst der unge terrorsympatisørar kjem i kontakt med meir kompetente nettverk, som til dømes det såkalla ISKP (sjå Oppdateringar #3, 2024). Det at ISKP har gjort seg meir gjeldande den siste tida, samstundes som ein ser fleire ekstreme islamistar som er radikalisert via nettet, og gjerne nettet åleine, er grunn nok til uro.
Kva er dette?
Oppdateringar er eit nyhetsbrev frå Øyvind Strømmen, med fokus på ekstremisme, konspirasjonsteoriar og andre utfordringar mot det liberale demokratiet. Nyhetsbrevet vert laga på på fritida, og vil difor koma ut sporadisk.
Det er gratis å abonnera, og alle abonnentar får tilgang på dei same nyhetsbreva. Dersom du har høve til og ynskjer å bidra med nokre kroner kan du velja eit betalt abonnement.
Har du tips eller forslag til ting det burde skrivast om, eller til artiklar, bøker, podcastar eller anna som fortener merksemd? I så fall, ta gjerne kontakt. Det kan du gjera via e-post oyvindstrommen@gmail.com.